Bomerang (1702)

Denne kjøpte jeg i Australia da jeg slutten av 1990-talet reiste rundt deler av landet med en slags hippiebuss og tilbakela 4000 km på 14 dager. Et eller annet sted i nærheten av Adelaide stoppet sjåføren for å gi oss et bomerangkurs. Det var omtrent som å lære å sykle. Plutselig satt teknikken. Bomerangen jeg fikk låne, føk som et skudd bortover, steg opp, snudde og kom tilbake. Det kunne være vanskelig å bestemme hvor lang tden skulle gå før den snudde, så etter ekstra gode kast ble det en del klatring i trær for å få den ned. Hemmeligheten: Hold bomerangen slik at det andre beinet danner en forlengelse av armen din, den skal altså peke framover.

En tid senere, i Norge, kom det en oransje plastbomerang som vedlegg i et magasin en høstdag. Jeg kom på at jeg hadde glemt å øve med bomerang i Norge, men nå var tiden inne. Det beste området å trene på var i Granåsen. Der var det åpne landskap, og hvis jeg fikk til det perfekte kastet, skulle det iallfall ikke være noen trær som stoppet den. Kastet var perfekt. Bomerangen virvelt bortover, begynte å stige – og ble borte. Jeg hadde kastet rett mot den lave sola, og det skarpe lyset gjorde det umulig å se den. Jeg ble stående et lite øyeblikk for jeg skjønte hva som kom til å skje – en bomerang kommer jo tilbake til det stedet den er kastet fra. Siden den ville komme ut av sola som en japanske stupbomber, skjønte jeg at jeg måtte søke dekning. Det var stor sjanse for å få den i skallen og slik slå meg selv ned.

Det nærmeste tilfluktsstedet var av stål, en snøplog som hadde blitt parkert i utkanten av sletta like før snøen gikk. Jeg søkte ly bak den og følte meg sikker, men ikke helt sikkert, jeg skulle jo kikke fram for å se hvordan og hvor den landet. Jeg så ingenting, men pluselig lød det «svvmmm» borte på den graskledde sletta. Det var bomerangen som hadde dundret i bakken med en dump lyd.

Den var ialle fall kommet ned, men det var umulig å finne den, kanskje fordi den hadde en av høstfargene og slik var godt kamuflert. Siden den gangen har jeg ikke kastet med bomerang. Den jeg kjøpte i Australia henger bare til pynt.

Reklamer

Om olafhusby

Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende
Dette innlegget ble publisert i Kjøpt og merket med . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Bomerang (1702)

  1. Kristin Kibsgaard Sjøhelle sier:

    Jeg har også en til pynt, Olaf. Av en eller anna grunn lærte jeg meg aldri kastekunsten da jeg var down under. Imponert over at du faktisk greide det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s