Feminist (2212)

Da jeg studerte nordisk ved NLHT, det må vært rundt 1977, hadde vi et grammatikkompendium med masse setninger som skulle illustrere ulike sider ved norsk språk. Eksemplene var ganske spesielle. Alle aktive handlinger ble utført av menn, kvinnene satt mer passiv og så på eller ble oppvartet på den ene eller andre måten. Inspirert av Else Ryen, som jeg da ikke kjente, men som gjennom mange år senere har vært en nær kollega (i den grad Oslo ligger nær Trondheim), skrev jeg det som trolig må ha vært min første faglige artikkel. Den ligger selvsagt i arkivet.

Publisert i Selvlaget, Uncategorized | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Timelærer (2112)

En gang i tiden hadde jeg flere jobber samtidig, men innenfor undervisning av innvandrere. Noen år var jeg på Brundalen vgs der jeg underviste elever fra hele verden i uttale. Det var en trivelig og interessant periode, og jeg har kunnet følge med mange av elevene etterpå. En av lærerne har også vært min kollega inntil nylig. På den tiden ble planene for neste skoleår utformet på en litt enklere måte enn i dag. da holdt med vanlig håndskrift.

Publisert i Fått | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Interiørarkitektur (2012)

Da jeg var i militæret tok jeg en haug med brevkurs, dels for å slå tida i hjel, dels for å holde hodet i gang. Det danske kurset i interiørarkitektur var omfattende, mye å lese og og skrive, og mange brev som skulle sendes inn. Litt lærte jeg kanskje, men det hadde åpenbart vært bedre å ta et kurs i arkivkunnskap.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Varsling (1912)

Langt nedi arkivet fant dette brevet som aldri resulterte i noen sak. Jeg jobbet i en flyktningeleir i Asia tidlig på 1980-tallet gog alt var ikke slik det brude være. Vi prøvde å løse problemene ved å gå tjenestevei, men det hjalp ikke. Neste mulgihet var pressen, og jeg har en gjennomslagskopi av brevet til Klassekampen – som altså ikke resulterte i noe, og noen måneder senere var jeg hjemme.

Publisert i Selvlaget | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Dikt i norrøn form (1812)

Rundt 1980 var jeg norsklærer for vietnamesiske flyktninger. Dette var en interessant jobb som nok ble bestemmende for hva jeg skulle gjøre resten av arbeidslivet. En del av undervisningen fant sted i nabokommunene, og de nye innbyggerne fra Asia brukte tid på å finne seg til rette. En av dem fant/fikk/kjøpte et bilvrak som ble stående, men etter en tid måtte det fjernes, og en av mine norske kolleger gav beskjed om at det var greit. Eieren ble ikke spurt, men ikke mange timene etter dukket det opp en illsint vietnameser som skulle ha tak i kollegaen. Historien er lengre enn som så, og den ble gjenskapt på julebordtilstelningen det året, inspirert av Trymskvida, et eddadikt om jotnen Trym som stjal hammeren fra Tor. Framføringen vakte så stir jubel at jeg tok vare på originalmanuskriptet.

Publisert i Selvlaget | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Saga (1712)

Mens jeg studerte, arbeidet jeg som lærer. Det var vanskelig å kombinere de to gjerningene, så mange ganger måtte en kutte svinger. I nordiskstudiet var norrønt obligatorisk, følgelig ventet det en eksamen der også. jeg prøvde å finne enkleste løsning.

Da jeg skulle lese pensum, ble følgende vurderinger gjort: Originallitteratur eller oversatt? Det siste var åpenbart enklest. Saga eller kvad? Det siste var åpenbart minst i omfang. Ergo leste jeg oversatte kvad og hadde begrep som heiti og kenning under kontroll. Stor var derfor overraskelsen da jeg åpnet konvolutten med eksamensoppgaver klokka 0900 og fant Hønsa-Tores saga i original form – 43 sider norrøn tekst. Oppgaven var å kommentere om forfatteren av sagaen kunne sies å være influert av kristen tankegang eller ikke. Klokka 12 var jeg ferdig med å lese teksten som tre timer tidligere var helt ukjent for meg. Jeg var ganske god i norrønt, så det gikk bra, om enn sakte. Men den langsomme lesinga gav meg god oversikt over sagaen, og tre timer seinere ble svaret levert, «blablabla på den en siden kan en si blablabla, men på den annen side kan en også observere at  blablabla

Karakteren ble 2,2.  Jeg tror ikke at jeg har fått så odt betalt for seks timers innsats under studiene. Det er noen flekker på oppgaveteksten som jeg fremdeles har. Svettedråper – kanskje, neppe tårer.

Publisert i Fått | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Aksje (1612)

Aksjemarkedet har ikke vært min arena. De to aksjene jeg har, er kjøpt av idealistiske grunner, som denne i Pax forlag som jeg ervervet etter å ha jobbet som leksikonselger i Trondheim i 1976. Da dro jeg nesten byen rundt og banket på dører for å selge PaxLeksikon. Det var ingen suksess. Fortjenesten var lik null siden forlaget var helt på knærne. Trolig var det da jeg fikk denne aksjen som en slags kompensasjon. Selv om den måtte være omsettelig, blir den liggende i arkivet.

Publisert i Kjøpt | Merket med , , | 1 kommentar

Morgendikt (1512)

Det var en gang et flyselskap som het Braathens og et annet som het SAS. Nå er Braathens borte. Når man reiste med Braathens lå det i en periode et dikt i frokostpakken. Mange av disse var tankevekkende vakre, og de gav en ekstra opplevelse der en satt i 10000 meters høyde med kaffe, brød og frukt en tidlig, tidlig morgen på vei hit eller dit. En perfekt start på dagen.

Publisert i Fått, Uncategorized | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Termometer (1412)

Dette termometeret hører trolig sammen med aerometeret jeg har omtalt tidligere. I hvilken sammenheng de skulle brukes, er uklart for meg, men har man interesse for fysikk, er jo begge interessante.  Det kan hende at begge har vært deler av en reiseutrustning, men de må i så fall ha vært svært godt pakket, skjøre som de er. I dag er jo alt slikt digitalt og forhåpentligvis like nøyaktig.

Publisert i Fått | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Festsang (1312)

En av de siste tilvekstene på rommet: En hyllest til oss to i Stavsetveien fra gode, gamle venner. Sangen er basert på «fader Jakob». Sangen er flere titalls meter lang og ble framført av et simultant lesende og syngende sangkor som på grunn av tidsforsinkelsen som naturlig oppstod når den papirstrimmelen gikk fra hånd til hånd, endte opp som kanon. En fantastisk prestasjon – og kjempeartig innslag på årsmøtet i lutelaget «Luter glede».

Publisert i Fått | Merket med | Legg igjen en kommentar